OM OSS

Vårt bakeri ble grunnlagt i 1923 av

Reidar F. Christensen som sammen med sin kone Dagny flyttet til Hauge på Rolvsøy, og startet et lite bakeri i et ombygd vognskjul.

Vår historie fra 1923 til i dag

Vårt bakeri ble grunnlagt i 1923 av Reidar F. Christensen som sammen med sin kone Dagny flyttet til Hauge på Rolvsøy, og startet et lite bakeri i et ombygd vognskjul. Etter tre års drift begynte lokalene å bli for små, og i 1927 kjøpte gründeren Reidar F. Christensen, et større bakeri på Gressvik, som hadde vært i drift siden 1912, men som var i ferd med å bli nedlagt. Dette var en stor forbedring fra de små og trange lokalene på Rolvsøy, her fikk de egen butikk, og stedet på Gressvik hadde større plass både i lokalene og på tomten rundt. 

 

Bedriften gikk godt, selv om det å drive bakeri den gangen var et meget hardt arbeid. I den første tiden måtte de elte en del av deigene for hånd, to ovner ble underfyrt med kull og en ble fyrt opp med ved direkte i ovnsrommet (herten). Etter at de fikk varmet ovnen opp i riktig temperatur, ble asken skrapet ut, før brødene ble lagt inn på de varme steinplatene. Brødene som krevde høyest temperatur ble lagt inn først, så ble de forskjellige varene stekt etter hva de tålte av varme.

 

Den gangen fantes det heller ikke melsiloer, og alt melet kom i sekker som veide 100 kg. og ikke nok med det, de måtte bæres helt opp på et mellager i 2. etg., så her trengtes det virkelig muskelkraft! Vann måtte de hente på en vannpost ca. en kilometer unna bakeriet i 50 liters spann. Spannene ble dratt på kjerre om sommeren og på kjelke om vinteren, og det var ikke sjelden at vannspannene falt av kjerra eller kjelken, og da var det bare å begynne på nytt! Bakervarene som skulle leveres til butikk-kunder ble fraktet med hest og kjerre eller med sykkel, senere fikk man biler, men de var ikke mye å stole på når det gjaldt driftsikkerhet, og på den tiden fikk kjøpmennene derfor ofte ikke bakervarene før ut på ettermiddagen.

 

Tiden gikk, og i 1940 kom den andre verdenskrig, og med den skjedde det en katastrofe den første sommeren! Bakeribygningen brant ned til grunnen, men ble bygget opp igjen, og et nytt og flottere bygg sto ferdig i 1941. Alt ble forandret under krigen, måten å produsere på ble vanskelig med det dårlige melet som kom, og de fikk heller ikke det melet de ville ha. De fikk tildelt mengde mel i forhold til hvor mange røde og svarte ”brødmerker” de hadde fått inn. Hvitt mel, hvetemel, fikk de kun på de røde merkene og dette var bare for folk som måtte ha diettkost, ellers brukte de et grovere malt mel til å bake det daglige brød med, men dette var ikke som dagens grove mel. Dette var mel som var malt på et gammelt spiret korn, som tyskerne hentet opp fra Tyskland. På den tiden fikk man også kun levere bakervarer til de områdene i kommunen man var blitt tildelt. Bilene fikk heller ikke lov til å bruke bensin, og alle biler ble utstyrt med generatorer, som var en stor ”vedovn” som ble plassert bak på bilen og som måtte fyres opp før en kjørte. Dette utviklet en slags gass og så kjørte man avsted så lenge gassen holdt, men en måtte passe på å ha med litt ekstra ved til ovnen, så man kom seg i gjennom brødruten.

 

Årene gikk og bakeriet gjorde det bra, og i 1970 var det klart for 2. generasjon til å ta over bedriften, nemlig Dagnys og Reidars sønn, Frank, som hadde vært med i bedriften fra tenårene og stått sammen med sin far i alle disse årene. Overtakelsen skjedde i 1970, og samtidig gikk bedriften over til å bli et aksjeselskap. Syttiårene var noen tøffe år! Industribakeriene begynte for fullt å kjøre brødruter på hele Østlandet og satte samtidig prisen på kneippbrødet ned til 1,95 pr. stk. For et håndverksbakeri som var opptatt av å bevare det håndverksmessige så mye som mulig, ble det vanskelig å konkurrere med de som hadde satset på industriovner, hvor brødene ”rant” igjennom. Det å følge produktet fra deiglaging til ferdig vare har også vært bedriftens ideologi i årene som har fulgt, og fra begynnelsen av 80 tallet ble kundene igjen opptatt av brød som var produsert på en håndverksmessig måte og dette gjorde at bedriftens omsetning økte. Behovet for et større bygg meldte seg, og i 1983 sto et nytt tilbygg på nesten 500 kvadratmeter ferdig. Det ble også investert i endel nytt utstyr som siloer, ovner og andre typer maskiner som ikke gikk på bekostning av håndverkskvaliteten.

 

Tom Christensen, som er 3. generasjon, begynte sammen med sin kone Unni i bedriften i slutten av 70 årene, og fra 1986 er det de som har drevet bakeriet. Bedriften er i dag det man kaller et moderne håndverksbakeri, der moderne og rasjonell drift forenes med gamle bakertradisjoner. Bakervarene blir fulgt fra elting til de er ferdig stekt med kvalitetskontroller i alle ledd. Konditorvarer har hatt en meget kraftig økning de siste årene og har absolutt blitt et av våre satsningsområder. Vi bruker selvfølgelig ekte råvarer i våre forskjellige kaketyper.

Bedriften har hatt en jevn og god økning frem til i dag og har pr. i dag 2 bakeriutsalg. Hovedtyngden av vårt salg av bakervarer er allikevel til forretninger, institusjoner, hoteller, kantiner, kafeer, kiosker og bensinstasjoner i hele Østfold.

 

Vår organisasjon er meget fleksibel, og vi har en egen selger / kundeoppfølger som ivaretar våre kunders forskjellige ønsker og behov.

 

Bedriften ligger sentralt til på Gressvik, i Fredrikstad, ca. 5 km. fra Fredrikstad sentrum.

 

Bedriften har 32 årsverk fordelt på 40 hel-og deltidsmedarbeidere og ca 40 millioner i omsetning.

Christensen AS Bakeri & Konditori

Storveien 123, 1621 Gressvik

 

Tlf: 69 35 16 00

E-mail: post@christensen-bakeri.no

Våre Utsalg:

  • Storveien

  • Hassingen

  • Sentrum (åpner i 2020)