Det finnes mange myter og skremselspropaganda om E-stoffer, men E-stofffer er ikke så mystisk som de kan virke.

E-STOFFER

Hva er E-stoffer?
 

E-stoffer er tilsetningsstoffer som er etterprøvd og godkjent for bruk innen EU. Disse godkjennelsene blir overvåket, revidert og eventuelt endret i lys av ny vitenskapelig forskning. EUs hensikt med å opprette E-kodenøklene i 1995 var å gjøre det enklere å regulere tilsetningsstoffene. Et stoff får E-nummer etter at det er vurdert og godkjent, så ideen var at når man så et produkt med et E-nummer skulle man vite at dette var et godkjent stoff. Målet var også å gjøre det enklere å merke tilsetningsstoffene. Det er derfor litt synd at en del oppfatter E-navnene som noe skummelt.


Tilsetningsstoffer blir brukt av mange ulike årsaker. Vanlige årsaker er at de bidrar til å forenkle bruken av visse matvarer, og sørge for bedre holdbarhet. Noen tilsetningsstoffer finnes naturlig i matvarer som f.eks i frukt, mens andre er kunstig fremstilt. Tilsetningsstoffer skal ha en effekt på mat, men ikke på forbrukeren.

 

Kunstig er ikke farligere enn naturlig

 

At noen av tilsetningsstoffene er kunstig fremstilt, betyr ikke at de er farligere enn det som er naturlig. Mange av de giftigste stoffene vi kjenner til, dannes naturlig i planter, sopp og bakterier. Mange matvarer ville ikke vært tillatt dersom disse ble bedømt like strengt som tilsetningsstoffene, ifølge Matportalen.

De fleste tilsetningsstoffer i mat inkluderes enten med navn eller med e-nummer i ingredienslisten på matvaren. Der kan du også lese hva tilsetningsstoffet gjør med maten – om det f.eks. tilsetter farge, eller er et konserveringsmiddel, søtningsmiddel e.l.
 

De vanligste tilsetningsstoffene er:

  • Antioksidanter og konserveringsmidler

  • Fargestoffer

  • Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler

  • Smakstilsetninger

  • Søtningsmidler

 

Antioksidanter og konserveringsmidler

 

All mat som inneholder fett eller olje, inneholder sannsynligvis antioksidanter. Antioksidantene sørger for at maten er holdbar lenger ved at de hindrer fettet, oljene og visse vitaminer i å reagere med oksygen. Dette hindrer blant annet harskning av fettstoffer og misfarging av syltetøy. Vitamin C er den antioksidanten som oftest blir brukt.

Konserveringsmidler har også i oppgave å sørge for at matvaren får lenger holdbarhet. De fleste matvarer som står lenge i butikkhyllene, inneholder et konserveringsmiddel. Unntaket er matvarer som er frosset, tørket eller hermetisert. Konserveringsmiddel tilsettes maten for å hindre mugg og bakterievekst i produkter som for eksempel bacon, skinke og tørket frukt.

 

Fargestoffer

 

Fargestoffer brukes ofte for at en matvare skal beholde originalfarge som går tapt i forbindelse med transport eller bearbeiding, eller for å gi matvarer et mer tiltalende utseende. Et eksempel på et vanlig fargestoff er karamell (e150a), som ofte blir brukt i saus og leskedrikker. Mange tilsetter selv sukkerkulør (e150) når de lager saus hjemme.
 

En britisk studie har vist at visse fargestoffer kan ha en sammenheng med negativ oppførsel hos barn med ADHD. Dette er fargestoffene e110, e104, e122, e129, e102, og e124. Disse fargestoffene finnes oftest i leskedrikker, is og godteri. Dersom barnet ditt lider av ADHD, kan du forsøke å unngå bruk av disse fargestoffene.

 

Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler

 

Emulgatorer hjelper til å blande ingredienser som vanligvis ikke lar seg blande – for eksempel olje og vann. Dette må til for å kunne produsere blant annet majones (industrielt). Stabilisatorer brukes for å hindre disse fra å skille seg igjen. Disse tilsetningsstoffene brukes også for å gi maten en mer fast form.

Fortykningsmidler og geleringsmidler brukes for å gjøre en matvare mer tyktflytende. Pektin er et eksempel på et geleringsmiddel som brukes i blant annet syltetøy, for å unngå at dette skal bli rennende.

 

Smaksforsterkere og smaksstoffer

 

Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som brukes for å fremheve smaken i ulike produkter. Dette brukes ofte i f.eks. supper, saus og pølser.

Smaksstoffer brukes i en rekke matvarer for å tilsette en spesiell smak eller lukt. Disse har ikke e-nummer, men vil på listen over ingredienser stå merket som smakstilsetninger.

 

Søtningsmidler

 

Søtningsmidler gir søt smak, inneholder mindre kalorier og er bedre for tennene enn sukker. Derfor brukes dette ofte istedenfor sukker i produkter som brus, tyggegummi og yoghurt. Søtningsmidlene deles inn i to kategorier. Den ene består av produkter som aspartam, acesulfam K og sakkarin. Disse er svært mye søtere enn sukker, og det brukes derfor veldig små mengder av det.

Den andre gruppen består av søtningsmidler som brukes i samme mengde som sukker, og gir (nesten) tilsvarende mengde energi, men er mindre skadelig for tennene. Eksempler på dette er sukkeralkoholer som sorbitol, xylitol, isomalt, mannitol, laktitol og maltitol.

Barn under tre år bør ifølge Helsedirektoratet ikke gis mat med kunstige søtningsmidler.

 

Grupperes etter stoffenes funksjon

 

Regelen er at tilsetningsstoffene nummereres etter hva slags gruppe de tilhører:

  • Fargestoffer fra 100-199

  • Konserveringsmidler fra 200-299

  • Antioksidanter fra 300-399

  • Konsistensmidler fra 400-499

    Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre typer tilsetningsstoffer, f,eks søtstoffer (fra 950).
    Mer utfyllende om dette emne og andre ting vedr. mat se: www.matportalen.no

Christensen AS Bakeri & Konditori

Storveien 123, 1621 Gressvik

 

Tlf: 69 35 16 00

E-mail: post@christensen-bakeri.no

Våre Utsalg:

  • Storveien

  • Hassingen

  • Sentrum (åpner i 2020)