Vi lager gluten- og laktosefrie produkter.

 

Ta kontakt med vårt ordrekontor  på 69 35 16 00 for mere informasjon.

ALLERGI OG INTOLERANSE

Hva er matvareallergi?

Matvareallergi og matvareintoleranse er overfølsomhet overfor bestanddeler i matvarer.
 

Ved matvareallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som “farlige” inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles, er nok til å utløse en allergireaksjon. Reaksjonen kommer raskt etter inntaket av matvarene og kan i noen tilfeller være alvorlige.


Vi vil her ta for oss allergener og varer med intoleranser som oftest er å finne i bakervarer.


Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelses naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.


Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Når kroppen reagerer allergisk på et stoff vil cellene i kroppen produsere et stoff kalt histamin. Histamin fører til at kapillærårene utvider seg. Matvarer som sjelden gir allergi er poteter, ris og mais.


Med atopi forstår vi en arvelig betinget evne til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner.


Man regner med at ca. 30-40 % av befolkningen lider av en eller annen form for allergi

 

Nøtteallergi er kanskje den aller mest vanlige matvareallergien. Dette skyldes at store deler av befolkningen er rammet av pollenallergi, og disse vil ofte oppleve kryssallergier, særlig mot hasselnøtter, mandler, peanøtter og valnøtter.
 

Nøtteallergi varer ofte livet ut. Men slektskapet mellom de forskjellige artene av nøtter, frø og belgfrukter er ikke så nært at man nødvendigvis reagerer på alle dersom man har allergi. Er man allergisk om én type belgfrukt, gjelder ikke dette alltid alle typer belgfrukter. Og mange med peanøttallergi tåler andre nøtter, siden peanøtter egentlig er i slekt med soyabønner og andre belgvekster.


Symptomer

Nøtteallergi kan utløse alvorlige allergireaksjoner for enkelte, også i svært små mengder. Nøtter i sjokolade og godteri er en av de vanligste årsakene til allergisk sjokk hos barn og unge. For noen nøtteallergikere er det nok å være i samme rom som det de reagerer på før reaksjonene kommer. De vanligste reaksjonene er kløe eller nummenhet i munn og svelg, og noen ganger hevelser. Ved kryssreaksjon mellom pollen og mat er det også vanlig med rennende nese og øyne. Det kan også oppstå eksemutbrudd, elveblest, magesmerter og oppkast. Enkelte kan også få kraftige, livstruende reaksjoner. Heldigvis er det siste en relativ sjelden reaksjon.

 

Hva er melkeallergi?

Melkeallergi må ikke forveksles med melkeintoleranse (laktoseintoleranse), som skyldes mangel på enzymet laktase i tynntarmen. En person med melkeallergi reagerer på melkeproteinene i melken. Derfor kalles også tilstanden for melkeproteinallergi.
 

Melk er den matvaren små barn reagerer hyppigst på, omtrent 2,5% utvikler allergi eller intoleranse mot kumelksproteiner. Men den gode nyheten er at småbarn med kumelksallergi blir tolerante før de fyller 4 år, og de aller fleste vokser av seg allergien før skolestart.
 

Hva forårsaker melkeallergi?

Det er melkeproteiner en person med melkeallergi reagerer på. Melkeproteiner finnes i melk og i andre dagligvarer som ost, smør, sjokolade og i enkelte bakerivarer. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener. Når melk inntas, reagerer en allergikers overømfintlige immunsystem feilaktig på melkeproteinene, og danner antistoffer som skal nøytralisere disse allergenene. Vi har da en immunologisk (allergisk) reaksjon.


Hvordan er prognosen?

Det er god prognose for de aller fleste. Utviklingen av toleranse går ofte spesielt raskt ved reaksjoner på melk. I småbarnsalderen bør man revurdere om barnet har melkeallergi hvert halvår til hvert år. Så mange som 85-90% vokser av seg allergien før skolealder. Men barn med melkeallergi kan lettere utvikle allergi mot andre matvarer som egg, soya og nøtter. Det har økt risiko for å utvikle allergi mot støv, dyr, og pollen.


Allergener som alltid skal merkes og som oftest kan forekomme i bakervarer:

  • Glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, kamut/egyptisk hvete eller hybrider av disse) og produkter fremstilt av glutenholdige korn.

  • Egg og produkter fremstilt av egg.

  • Peanøtter og produkter fremstilt av peanøtter.

  • Soya og produkter fremstilt av soya.

  • Melk og produkter fremstilt av melk (herunder laktose).

  • Nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pekannøtt, paranøtt, pistasienøtt, macadamianøtt/australianøtt) og produkter fremstilt av nøtter.

  • Sesamfrø og produkter fremstilt av sesamfrø.

  • Lupin og produkter fremstilt av lupin.


Hva er matvareintoleranse?

Ved matvareintoleranse er ikke immunsystemet involvert, men symptomene som oppstår kan ligne allergireaksjoner. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er mer avhengige av mengde mat som spises. Betegnelsen intoleranse brukes ofte på tilstander der det observeres en matvarereaksjon, uten at det vises på laboratorietester. Det finnes mange former for matintoleranse, for eksempel laktoseintoleranse og cøliaki.

 

Hva er glutenintoleranse?

Glutenintoleranse (cøliaki) er en kronisk tarmsykdom, som fremkalles av gluten – en proteinforbindelse som finnes i hvete, bygg og rug. Når gluten kommer ned i tynntarmen, fører det til en skadelig immunreaksjon i slimhinnen hos en cøliaker, og tarmtottene skades.

Normale tarmtotter er dekket av mange høyt spesialiserte epitelceller, hvor det blant annet sitter forskjellige enzymer, som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned. Når tarmtottene blir ødelagt, blir evnen til å absorbere næring redusert. Dermed kan det oppstå mangel på vitaminer og mineraler (spesielt jern og kalsium). Selv etter mange år med forskning, vet vi lite om årsaken til at noen mennesker ikke tåler gluten.
 

Er glutenintoleranse utbredt i Norge?

I Norge antas det å være omkring 40.000 glutenintoleranse, selv om bare en brøkdel av disse har fått diagnosen cøliaki.

Grunnlaget for glutenintoleranse kan være tilstede allerede fra fødselen, men symptomene kommer først når spedbarnet får sin første glutenholdige mat. Har barnet cøliaki, vil tarmen alltid skades. Virkningen er derimot forskjellig. Noen barn blir hurtig og alvorlig syke, mens andre utvikler symptomer gradvis over måneder eller år. En del har få eller ingen åpenbare symptomer i barneårene, men utvikler tegn på glutenintoleranse først når de er voksne. Enkelte kan være nærmest symptomfrie hele livet selv om de har en skadet tarm.
 

Symptomer på barn og voksne.

Hos barn er typiske symptomer på cøliaki dårlig vektøkning, brekninger og diaré eller forstoppelse. Mange barn får også humørforandringer og blir grinete, lett irriterte og trøtte. Blodmangel og forsinket pubertet er vanlig hos tenåringer med ubehandlet cøliaki. Hos voksne er tegnene påfallende trøtthet, underernæring, vekttap, oppblåst mage, mye luftutvikling i tarmene, mange har leddsmerter og omtrent halvparten har diaré.


Meltype uten gluten?

Når det gjelder havre, strides de lærde fortsatt. Havre inneholder fra naturens side ikke gluten – derfor vil de aller fleste med glutenintoleranse tåle havre – forutsatt at den kommer fra spesielle leverandører som garanterer at havreproduktene deres ikke er forurenset av andre kornslag. Det er viktig å lese alle varedeklarasjoner nøye.

 

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen. Normalt har slimhinnen i tynntarmen utallige små fingerlignende utløpere. Disse kalles tarmtotter. De som lider av cøliaki (cøliakere), og ennå ikke har fått behandling, har ødelagte tarmtotter. Normale tarmtotter er dekket av tallrike høyt spesialiserte epitelceller, som bidrar til at næringsstoffene i føden brytes ned og deretter suges opp i kroppen. Ved cøliaki skades disse spesialiserte cellefunksjoner, og evnen til å suge opp næringsstoffer nedsettes. Karbohydrater, proteiner og fett suges derfor opp dårligere enn normalt, og det kan oppstå mangel på vitaminer, jern og kalsium.
 

Hva er årsaken?

Cøliaki fremkalles av gluten. Dette er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, og bygg. Når gluten kommer ned i tarmen, fører dette til en skadelig immunreaksjon i slimhinnen hos en cøliaker og tarmtottene skades. Etter flere års forskning vet vi etter hvert mye om denne skadelige prosessen. Årsaken til at enkelte individer begynner å reagere slik overfor gluten, er imidlertid ukjent.
 

Kan cøliaki helbredes?

Intoleransen overfor gluten er livsvarig, og i den forstand kan en cøliaker ikke bli frisk. Fullstendig symptomfrihet oppnås imidlertid så godt som alltid når gluten fjernes fra kosten. Dette vedvarer så lenge dette spesielle kostholdet opprettholdes. Dersom det startes med glutenfri kost i høy alder, kan virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig.
 

Hva er årsaken?
Cøliaki fremkalles av gluten. Dette er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, og bygg. Når gluten kommer ned i tarmen, fører dette til en skadelig immunreaksjon i slimhinnen hos en cøliaker og tarmtottene skades. Etter flere års forskning vet vi etter hvert mye om denne skadelige prosessen. Årsaken til at enkelte individer begynner å reagere slik overfor gluten, er imidlertid ukjent.

 

Råd ved glutenfritt kosthold.

Med glutenfri kost menes kost som ikke inneholder hvete, rug og bygg. Noen tror at en gammel hvetevariant som heter spelt kan spises, men det er ikke tilfelle. Når det gjelder havre har man funnet at de aller fleste med cøliaki tåler havre. Våre anbefaling nå er at voksne cøliakere kan, hvis de ønsker, spise havre fra spesielle leverandører som passer på at produktene deres ikke er forurenset med andre kornslag. Alle andre sorter mel, korn, gryn og frø kan brukes; – likeledes rene, ublandede produkter fra alle andre matvaregrupper. – Varedeklarasjonen vil gi opplysning om industriproduserte matvarer inneholder glutenholdig korn eller mel. Det lages også en mengde glutenfrie produkter som er basert på hvetestivelse, der er proteinet (gluten) tatt bort. Store matvarekjeder og helsekostforretninger har godt utvalg av brød, rundstykker, pasta etc. Sammensatte matvarer som ikke har varedeklarasjon, må brukes med den største forsiktighet.
 

Norsk Cøliakiforening.

Norsk Cøliakiforening utgir et medlemsblad flere ganger i året, og sprer gjennom dette praktiske råd og informasjon fra medisinsk og dietetisk hold. Foreningen arbeider med å gjøre situasjonen rundt cøliaki allment kjent, og ser det som sin oppgave å fremme interesse for forskning på dette feltet. Vi anbefaler alle med cøliaki å melde seg inn i Norsk Cøliakiforening; www.ncf.no


Laktoseintoleranse er den vanligste grunnen til at man reagerer på melk. Det finnes tre ulike typer laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i melk fra alle pattedyr, det finnes også i morsmelk. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi, som er en reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken.
 

Mangel på laktase

Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som splitter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose. I en frisk tarm brytes laktose ned før det absorberes i tarmen og utnyttes i kroppen.
 

Medfødt laktoseintoleranse

Man kan dele inn laktoseintoleranse i tre kategorier. Det finnes én form som kalles medfødt laktoseintoleranse. Denne formen skyldes en genetisk feil, og personer som har dette mangler enzymet laktase fullstendig. Denne formen for laktoseintoleranse er uhyre sjelden.
 

Sekundær laktoseintoleranse

Sekundær laktoseintoleranse skyldes skader i tarmen som følge av andre sykdommer eller inngrep. Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen opptrer som følge av en annen lidelse. Eksempler på tilstander der sekundær laktoseintoleranse kan forekomme er ved cøliaki, alvorlige tarminfeksjoner og i forbindelse med strålebehandling mot mageregionen. Ved slike tilstander vil som oftest laktoseintoleransen gå over når man har gjort noe med den primære lidelsen. Personer som går på glutenfri diett tåler derfor laktose etter en stund, mens personer med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. På samme måte vil de fleste som har hatt en infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling kunne tolerere laktose etter en viss tid, men for noen blir laktoseintoleransen permanent.
 

Symptomer

Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, og vil også avhenge litt av personens alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast dominere. Eldre barn og voksne kan ha mindre uttalte symptomer, som lettere magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré. Symptomene skyldes at laktose kommer ned i tykktarmen der bakterier vil gjære melkesukkeret. Normalt kommer det ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen, fordi laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen. Slike symptomer kan imidlertid ha veldig mange ulike årsaker og man bør derfor ikke utelate melk og andre meieriprodukter før man vet sikkert at det er snakk om en laktoseintoleranse. Meieriprodukter er en viktig kilde til veldig mange næringsstoffer og det kan være vanskelig å få dekket behovet for flere av disse hvis man kutter ut meieriprodukter helt. Selv om det foreligger en sikker laktoseintoleranse behøver man ikke kutte ut meieriproduktene, men man bør passe på hvilken type produkt man bruker og i hvor store mengder. Det er meget individuelt hvor mye laktose man tåler. Det er også meget stor forskjell på laktoseinnholdet i de ulike meieriproduktene, noen inneholder så lite laktose at det ikke vil oppstå symptomer uansett følsomhet.
 

Symptomer på laktoseintoleranse kan være ubehagelige nok, men det vil aldri være farlig å innta selv store mengder laktose for de som er intolerante. Se mer på; www.melk.no

Christensen AS Bakeri & Konditori

Storveien 123, 1621 Gressvik

 

Tlf: 69 35 16 00

E-mail: post@christensen-bakeri.no

Våre Utsalg:

  • Storveien

  • Hassingen

  • Sentrum (åpner i 2020)